Jeg kler på babyen vår det vi har av rene ullklær; det betyr hvit body, rosa strømpebukser, lyseblå og hvit genser. Resultatet? Forvirring. For hvordan skal folk se om vi har gutt eller jente nå? De kan kanskje se på smokken? Nei. Den er gjennomsiktig. Damen på apoteket sier at vi kanskje bør kjøpe en smokk med sterkere farge eller motiv. Det finnes smokker med biler på. For gutter. Det finnes smokker med feer på. For jenter. Bilene er blå. Feene er rosa. Barnet er åtte uker gammelt og altfor liten til å bli tvunget inn i en bås.
Men forventningene er på plass allerede før stakkaren er født. Det skal bli en stor og sterk gutt eller en søt jente. (Det skal i alle fall ikke bli en søt gutt eller enn stor jente). Jeg reagerer og får beskjed om at det er bare sånt folk sier. De mener ikke noe med det. Men av og til har ting «man ikke mener noe med» likevel konsekvenser.
Har du hørt om «Heelarious» som lager sko med hæler på til små babier? Riktignok myke hæler – for en baby på seks måneder går likevel ikke og hælene er bare til pynt. Datteren vår har også allerede fått sin første LBD – Little Black Dress. Den har glitter på. Nevnte jeg at hun er åtte uker? Den skal tidlig sminkes som god jåle skal bli.
Jeg tror på at «man ikke mener noe med det» men det sender likevel ut en signaleffekt. Om hva jenter skal bry seg om og like. Om hva gutter skal bry seg om og like. Om kjønnsroller og hvordan verden skal være og ens rolle i den. Jeg tror ikke en gang det er alltid er vårt valg. For hva har de i butikken på sykehuset? De har blått eller rosa. Det er gutteleker og jenteleker. Babyen vår har en grønn ugle der det står på lappen: «owl, boy». Det er forhåndsbestemt: grønne stoffugler er for gutter – selv når det gjelder leker for barn som er så små at de ikke vet hva kjønn er. Men på et eller annet tidspunkt begynner de å identifisere seg med boksene de har blitt puttet inn i; om du bare har dukker på lekerommet så leker du vel med dukker da?
Marks & Spencer markedsfører f.eks leker som har med vitenskap å gjøre som gutteleker. Jenter skal kanskje leke med noe annet?
Vel. Det handler ikke om at jenter ikke skal kunne leke med glitter og rosa feer; det handler om at det bør gutter også få muligheten til. Om at biler ikke trenger å være rosa for at jenter skal kunne leke med dem.
Poenger er at først og fremst er barn barn. Og at de selv kan få lov til å finne ut hva de liker å leke med.
Jeg foreslår derfor at rosa-blå-skillet byttes ut med følgende paradigme:
Takk for godt innlegg! Jeg prøvde ganske hardt å få lov til å sette på guttungen et rosa armbånd fire minutter etter at han ble født, for de hadde jo ingen hvite eller blanke. Men nei, det måtte være blått – ellers ble alt feil.
Vanvittig.
Hva skjedde med gode farger som gult og grønt?! Eller kanskje det også har blitt delt opp i guttefarger-jentefarger nå.
Takk for et kritisk blikk på rosa og blått og jente og gutteting…husker da vi som nybakte foreldre tok turen innom klesbutikken for å kjøpe klær som passer bedre til en liten kropp enn de klærne vi hadde kjøpt i str 62 etter råd fra boka…vi spurte om de hadde klær i str 50-56 hvorpå vi fikk tilbake: Er det jente eller gutt? Vi kjøpte med oss den skjønneste bodyen med små fargerike dinosaurer til vår 3dager gamle jente…i dag 2 barn rikere har vi erfart at barn er ulike og det er forskjell på jente og gutt…vår 2år gamle datter gjorde oss oppmerksom på alle dyr vi kjørte forbi…vår 2år gamle gutt så bare biler og maskiner…ja det har blitt mer rosa i hjemmet vårt og vi har kjøpt spidermannleker…men vi har en 5år gammel gutt som ser seg i speilet før han går ut og ei jente på 7år som raskt er i toppen av et tre….tredje mann lever sitt eget liv foreløpig, ikke godt å vite hva det blir av ham enda..men moralen må jo være la barn være barn
Jeg er enig i å la barn være barn. Og de må få bry seg om hva de vil og gå dit interessene deres tar dem. Jeg bare ønsker at de skal få ha muligheten til å utforske og velge selv.