Månedlige arkiver: mars 2014

Nye regler på Schiphol: gjør verden tryggere med plastikkposer

Det er år 2000-et-eller-annet. Vi er en gjeng som flyr fra Heathrow, og selvsagt piper ene kameraten min i sikkerhetskontrollen. Ut med armene, spre beina, ta av skoene; du kan drillen! Etterpå freser han.
«Er det noe jeg hater terroristene for, så er det dette,» freser han. «Det er deres skyld!»

Spol fremover. Året er 2014. Flyplassen er Dublin. Jeg kjøper med meg en irsk whiskey-basert likør og en pakke assortert irsk øl.  Jeg skal til å betale da jeg bestemmer meg for å ta med en pakke til – som gave.  Det jeg ikke har fått med meg er at de nye sikkerhetsrutinene på Schiphol (som jeg skal fly gjennom) krever at hver eneste flaske pakkes ut av emballasjen og inn i en egen pose. En pose per flaske.  Posene er store, jeg kunne dyttet to puter inn hver av dem. Bak kassen river de ut første en ølflaske, så den neste; legger dem inn i en pose med kvitteringen opp, ruller sammen, går videre til neste.

Når vi endelig er ferdig har jeg sju bæreposer istedenfor en. Pluss en åttende for den opprinnelige innpakningen der det står hva som var i utvalget av øl.
«Har noen gått fra vettet?» spør jeg overrasket.  Mannen bak disken nikker oppgitt.
«Det tror vi noen gjorde for lenge siden,» påpeker han. «Men dette er altså en ny sikkerhetsregel…»
«Er verden tryggere med flere plastposer?» Jeg prøver å forstår resonnementet bak, men gir opp. Mannen bak disken sier han har gitt opp for lenge siden.

I Amsterdam må jeg gjennom ny sikkerhetskontroll. Ut med hver plastpose, ut med hver flaske.
«Det der er mange flasker,» påpeker en dame i sikkerhetskontrollen. Selvsagt piper jeg når jeg går gjennom, selv om jeg ikke gjorde det i Dublin.
«Det var en likør og to esker med assortert øl,» svarer jeg. «Jeg kunne fått plass til alt i samme pose om jeg ikke måtte pakke det slik!»
Hun ser på dem; pose med en flaske i. Ny pose med en flaske i. Jeg hadde ikke kjøpt ølen om jeg visste på forhånd at jeg måtte sløse bort så mye plastikk i samme slengen.

«Skal du drikke alt det der?» spør hun medd store øyne. Jeg spør nesten når anti-terrorpolitikk ble til anti-alkoholpolitikk,  men behersker meg og lar det være.  Men her har jeg altså trodd at det er sikkerheten vår alle disse snåle inngrepene skal sikre; mens egentlig vil de bare passe på at vi ikke drikker for mye.

«Ja, men ikke på en gang,» svarer jeg. Samler bæreposene igjen så jeg kan komme meg videre. Vet at neste gang kjøper jeg ikke assortert øl.  Det er for upraktisk, det er for mye sløsing.

Om ikke anti-terrorpolitikken virker ser i alle fall anti-alkoholpolitikken ut til å gjøre det.

Liebster Award; bloggepris, sånt som minner meg om gamle dager.

Jeg har hatt flere blogger enn jeg kanskje husker opp gjennom tidene. På den ene eller andre måten har jeg vært i bloggosfæren siden 2004. Det er ti år. I den perioden er det mulig jeg har hatt opp til ti blogger (men nei, de fordeler seg ikke en blogg per år, heldigvis).  For tiden har jeg hatt det travelt med Livet Utenfor Internett (du vet at det finnes, sant?) og jeg har somlet noe veldig med blogg og tilsvarende, men når jeg får en pris av Eskil så må jeg jo svare selv om jeg er sent, sent ute.  For med prisen kommer 10 spørsmål jeg skal svare på.  (Det er noe med tallet 10 her, altså!)

liebster-award

 

1. Hvis du skal koke det ned til en setning, hva handler bloggen din om?
Stort sett ting som irriterer. Det er derfor jeg heter Sinnadamen istedenfor f.eks «Solstråle».

2. Hvis du skal koke det ned til en setning, hva handler livet ditt om?
Det er et urettferdig spørsmål. Neste!

Nei? For meg handler det mye om å bruke tid på det som engasjerer og som gir mening, og å filtrere bort det som er støy. Derfor diskuterer jeg politikk på puben, men det er lov å ikke sitte ved siden av meg. Det handler om å finne en balanse. Og å ha tid til å stoppe opp av og tenke innimellom.

(Noe sånt. Spør igjen i morgen og du får et annet svar.

3. Er det godt eller vondt å skrive? DRØFT.
Ja. det er det. Det kan være begge deler, det kan til og med være begge deler på en gang. Det kommer an på hva man skriver om og hvordan det går.  

4. Er det deg i bloggen eller er det en internettpersona?  DRØFT.
Det er en del av meg, men ikke hele.  Jeg håper nemlig det er mer til meg enn irritasjon over Tingenes Tilstand.

5. Er du der nå? Var det dette du ville?
Dette er et lurespørsmål! Målene mine har jo endret seg opp gjennom årene. Flere ganger til og med.  Ikke har jeg en penthouse i New Orleans og ikke driver jeg barnehjem i Kenya. Men jeg har en jobb som (jeg syns) gir mening og tid til å drive med ting jeg liker; jeg har mindre stress i livet enn jeg hadde før. Mye går rett vei.  Og så tror jeg ikke at man vet når man er der uansett – på grunn av disse målene som endrer seg.

6. Hva har du fått ut av å ha en blogg, sånn menneskelig sett, liksom?
Hatmail teller ikke? En kanal, en plattform, et sted å uttrykke meg, et sted å legge ut det jeg vil på det store internettet og av og til skjer det ting som får meg til å oppdage at noen faktisk leser det. Da jeg bodde utenlands var det en fin måte å ha litt kontakt med hjemlandet på. Et par nye bekjenter IRL.

7. Hva gir deg angst?
Situasjoner der alt spinner ut av kontroll. Terror; å huske på blod, hyl, sirener, uniformer og sotete ansikter og vite at det ikke var et uhell. Hatkriminaliteten som blomstret etterpå. Krigen mot terror.  Konflikter. Aggresjon. Mangel på luft. Alvorlig sykdom.

8. Fortell meg om et vanskelig valg du har tatt.
Å være åpen nok om opplevelsene knyttet til punkt 7 til å gripe fatt i dem.

9. Anbefal meg en by og hva jeg bør gjøre der
Bath.  Der skal du besøke den minste puben i Bath, gå en tur langs kanalen til du kommer til en pub etter et par kilometer, besøke det romerske badet, nyte arkitekturen og historien; du skal besøke Sally Lunn Teahouse og  ta en busstur til Stonehenge.

10. Fortell meg noe jeg aldri ville gjettet om deg!
Jeg er ikke hemmelighetsfull nok til det; jeg er så lett å forstå seg på, at. Men jeg liker ikke erter. (Det er det ikke alle som vet). Og jeg måtte bli 31 år gammel før jeg forsto at det var herlig å løpe. (Deretter ble løpekarrieren avbrutt først av en irks ulvehund som kræsja inn i kneet mitt, og deretter av en graviditet, men nå er vi i gang igjen!)

Jeg velger å sende prisen videre til Marte.  Bytter ut spørsmål nr 9 med følgende: «Hvordan velger jeg rett løpesko??» (Dette fordi jeg trenger nye løpesko og tror Marte vet).

 

Er det helg, så er det helg.

Kall det invasjon eller kall det intervensjon; Russland har sent styrker til Ukraina. Storbritannia og USA rynker på nesen. FNs sikkerhetsråd trommes sammen, men hva kan de utrette når Russland sitter i sikkerhetsrådet med vetorett?

Man kan kalle det historien som gjentar seg selv. Tenk på Georigia, 2008. Tenk på 2003 da det hastet slik med å invadere Irak at man måtte dikte opp en histore om masseødeleggelsesvåpen for å få det til og så holde seg for ørene når FN stemte mot.  Man kan kalle det for et restoppgjør fra den kalde krigen. Man kan kalle det hva man vil.

Men i Europa er det helg. Det hersker kanskje enighet om at dette haster,  så Europas utenriksministre skal møtes på mandag.  Ikke deres feil at Russland prøver å forsure helgen deres, er det vel?  Hold hviledagen hellig, og etterpå kan man disktuere hva som skjedde i helgen.

Jeg vet ikke hva løsningen er, altså.  Jeg vet bare at dette kunne vært en ganske bra politisk thriller. Om det bare var fiksjon.