Liebster Award; bloggepris, sånt som minner meg om gamle dager.

Jeg har hatt flere blogger enn jeg kanskje husker opp gjennom tidene. På den ene eller andre måten har jeg vært i bloggosfæren siden 2004. Det er ti år. I den perioden er det mulig jeg har hatt opp til ti blogger (men nei, de fordeler seg ikke en blogg per år, heldigvis).  For tiden har jeg hatt det travelt med Livet Utenfor Internett (du vet at det finnes, sant?) og jeg har somlet noe veldig med blogg og tilsvarende, men når jeg får en pris av Eskil så må jeg jo svare selv om jeg er sent, sent ute.  For med prisen kommer 10 spørsmål jeg skal svare på.  (Det er noe med tallet 10 her, altså!)

liebster-award

 

1. Hvis du skal koke det ned til en setning, hva handler bloggen din om?
Stort sett ting som irriterer. Det er derfor jeg heter Sinnadamen istedenfor f.eks «Solstråle».

2. Hvis du skal koke det ned til en setning, hva handler livet ditt om?
Det er et urettferdig spørsmål. Neste!

Nei? For meg handler det mye om å bruke tid på det som engasjerer og som gir mening, og å filtrere bort det som er støy. Derfor diskuterer jeg politikk på puben, men det er lov å ikke sitte ved siden av meg. Det handler om å finne en balanse. Og å ha tid til å stoppe opp av og tenke innimellom.

(Noe sånt. Spør igjen i morgen og du får et annet svar.

3. Er det godt eller vondt å skrive? DRØFT.
Ja. det er det. Det kan være begge deler, det kan til og med være begge deler på en gang. Det kommer an på hva man skriver om og hvordan det går.  

4. Er det deg i bloggen eller er det en internettpersona?  DRØFT.
Det er en del av meg, men ikke hele.  Jeg håper nemlig det er mer til meg enn irritasjon over Tingenes Tilstand.

5. Er du der nå? Var det dette du ville?
Dette er et lurespørsmål! Målene mine har jo endret seg opp gjennom årene. Flere ganger til og med.  Ikke har jeg en penthouse i New Orleans og ikke driver jeg barnehjem i Kenya. Men jeg har en jobb som (jeg syns) gir mening og tid til å drive med ting jeg liker; jeg har mindre stress i livet enn jeg hadde før. Mye går rett vei.  Og så tror jeg ikke at man vet når man er der uansett – på grunn av disse målene som endrer seg.

6. Hva har du fått ut av å ha en blogg, sånn menneskelig sett, liksom?
Hatmail teller ikke? En kanal, en plattform, et sted å uttrykke meg, et sted å legge ut det jeg vil på det store internettet og av og til skjer det ting som får meg til å oppdage at noen faktisk leser det. Da jeg bodde utenlands var det en fin måte å ha litt kontakt med hjemlandet på. Et par nye bekjenter IRL.

7. Hva gir deg angst?
Situasjoner der alt spinner ut av kontroll. Terror; å huske på blod, hyl, sirener, uniformer og sotete ansikter og vite at det ikke var et uhell. Hatkriminaliteten som blomstret etterpå. Krigen mot terror.  Konflikter. Aggresjon. Mangel på luft. Alvorlig sykdom.

8. Fortell meg om et vanskelig valg du har tatt.
Å være åpen nok om opplevelsene knyttet til punkt 7 til å gripe fatt i dem.

9. Anbefal meg en by og hva jeg bør gjøre der
Bath.  Der skal du besøke den minste puben i Bath, gå en tur langs kanalen til du kommer til en pub etter et par kilometer, besøke det romerske badet, nyte arkitekturen og historien; du skal besøke Sally Lunn Teahouse og  ta en busstur til Stonehenge.

10. Fortell meg noe jeg aldri ville gjettet om deg!
Jeg er ikke hemmelighetsfull nok til det; jeg er så lett å forstå seg på, at. Men jeg liker ikke erter. (Det er det ikke alle som vet). Og jeg måtte bli 31 år gammel før jeg forsto at det var herlig å løpe. (Deretter ble løpekarrieren avbrutt først av en irks ulvehund som kræsja inn i kneet mitt, og deretter av en graviditet, men nå er vi i gang igjen!)

Jeg velger å sende prisen videre til Marte.  Bytter ut spørsmål nr 9 med følgende: «Hvordan velger jeg rett løpesko??» (Dette fordi jeg trenger nye løpesko og tror Marte vet).

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *