Stikkordarkiv: forbruk

Dialoger fra virkeligheten I : sinnadamen kjøper bil

2 svar

Sinnadamen; «Hvor lang levetid har denne bilen i snitt?»

Bilselger: «Ja, jo, det kommer jo an på…»

Sinnadamen: «Ja, jeg forstår at det er variabler her, men jeg prøver å forstå hva jeg kan regne med, hva normalen er.»

Bilselger: «Jahahaha… damer er jo ikke så glade i å handle bil og things, de pleier å foretrekke å handle klær. De kan gå og se på bukser i timesvis og det er ikke sikkert at karene deres liker det, da.»

Sinnadamen: «Dette handler ikke om hvor lang tid det tar å kjøpe bil, men om hvor pålitelig og sikker bilen er. »

Bilselger: «Ja, jeg mente bare at menn er flinkere på slikt siden de bryr seg.»

*

For det ordnet jo den saken…

 

Puppedeodorant: kommer snart til en hylle nær deg!

2 svar

Vi begynner innlegget med et dårlig rim:

Det er viktig å utvikle kritisk sans:
ellers ender du opp med puppedeodorant!

Det høres, i mine ører, ut som en dårlig spøk. Kanskje det er en spøk, men tatt i betraktning at skjønnhetsindustrien til en stor grad lever av å fortelle deg hva som er galt med deg slik at de kan selge deg en løsning, så tror jeg ikke det.  Enten har jeg en dårlig nese når jeg er på bussen eller i folkemengder, eller så er ikke illeluktende bryst et egentlig stort problem.

Jeg sitter fortsatt igjen med denne ene tanken i hodet :  Hæ?



Dette er et produkt som gjerne må forsvinne like fort som det ankom, og jeg håper at det ikke finnes på hvert bad og i hver håndveske når 2015 banker på døren. At ikke gruppen produktet rettes mot gir etter og begynner å bli redd for stinkende bryster.  Det har hendt at jeg har lurt på hvor dumt det må bli før forbrukere setter foten ned og sier at «nok er nok», «nei takk» og «den kjøper jeg ikke.»  Og mens jeg håper vi har nådd den grensen med introduksjonen av puppedeodoranten, er jeg langt fra overbevist.  (Tro og håp holder ikke alltid hender).

Anbefalt lesing: Jill Filipovic skriver i The Guardian om skjønnhetsindustriens siste vits.

Finn fem feil

Vi var inne på Name It for å kjøpe pysj og body til Lillefrøken. Jeg begynner å bli (litt for) vant med at verden er rosa og blå når det handler om barn og Name It er ikke noe unntak. Og, i tilfelle fargene i seg selv ikke skaper tydelige nok kjønnsroller, kan vi jo spe på med litt tekst:

Name It 2

Dette er ikke bare litt søt tekst.
Dette er ikke greit «fordi ungene ikke kan lese» for det er ikke bare dem meldingen sendes til.

Name It burde holde seg for god til å bidra med indoktrinering fra tidlig alder. Nei. Vi kjøpte ingen body her. Vi fant en annen butikk. En som ikke insinuerer at det man skal ha penis for å komme seg opp og frem her i verden.

—

EDIT: Kommentarfeltet er midlertidig stengt grunnet mangel på kapasitet.  Diskusjoner, hatkommentarer, andre kommentarer, forslag om at media skriver om feile ting, o.l må gjerne tas på kommentarfeltet til mediene dere lenket dere hit fra.