Jeg har ventet en stund nå på å bli bedt om å gi tilbakemelding på helsetjenestene til det offentlige, slik som helsestasjon og fastlege (HAHAHA, var ikke det et morsomt konsept? Tilbakemeldinger på offentlige helsetjenester? HAHAHAHAAA!). Det skjer aldri.

Banken er uslåelig når det gjelder dette, jeg kan ringe dem for å spørre om noe Relativt Uvesentlig, og sekunder senere blir jeg bedt om å gi en tilbakemelding på kvaliteten på telefontjenesten. Legekontorer og helsestasjoner? Aldri. Så går det opp for meg: de vil ikke ha tilbakemelding. Hva skulle de vel ville ha det for?

Så ettersom de ikke vil ha tilbakemelding skal jeg fortelle om de siste dagenes forløp.  Det forklarer  nok ikke hvorfor de ikke vil ha tilbakemelding, men det forklarer i alle fall hvorfor jeg vil gi tilbakemelding okke som.

Torsdag: Babyen vår er syk. Hun er snørrete og surklete og ikke seks uker gammel enda. Nybakt mor ringer til legen sin for å spørre om vi kan komme inn med baby. Legekontorets telefonsvarer sier «Vi er ute til lunsj og er tilbake klokken 13». Klokken er forøvrig 13.30 når jeg ringer.  Jeg ringer tilbake klokken 14. Kontoret er fortsatt stengt til lunsj. Klokken 14.30 er de enda stengt. Og klokken 15.00 har de stengt for dagen. Om det er alvorlig, ring legevakten. (Jeg ringer legevakten, de sier hva jeg må se etter og når jeg eventuelt bør ta babyen med dit).

Natt til fredag puster baby fort. For fort. Dessuten er hun sørpe tett. Vi pakker henne inn i bilsetet og kjører til legevakten. På veien dit kvikner hun til, forøvrig, så etter å sjekke pusten og temperaturen får vi mer råd før vi drar hjem igjen. Klokken er tidlig fredag morgen når vi endelig kommer oss i seng. Vi sover til 12 neste dag. Og når jeg står opp, ringer jeg legen min igjen (HAHA!) for å spørre om de kan sjekke Frk.Baby også når jeg skal inn på min seksukerskontroll på mandag. Den automatiske svareren informerer meg om at telefonen er stengt for dagen. Om det er alvorlig, ring legevakten.

Lørdag morgen er det alvorlig, og vi er på legevakten der vi blir henvist til sykehuset. Mandag er vi tilbake på sykehuset igjen. (Vesla har fått bronkiolitt fra RS-viruset). Jeg har flaks den mandagen: mens legene undersøker Frk.Baby må jeg bare ringe min lege fire ganger før de tar telefonen så jeg kan avbestille timen min.

I løpet av helgen har Frk.Baby blitt hele seks uker gammel og vi skal på seksukerskontroll. Jeg tenker som så, at det kanskje ikke er bra for andre små babyer å bli utsatt for smitte. Så jeg ringer helsestasjonen for å spørre om vi skal komme selv om Frk.Baby er syk. Klokken er 08.30.  Telefonen ringer og ringer. Og ringer. Så kommer den innspilte stemmen som sier at telefonen er åpen fra 08.15 til Et Eller Annet Tidspunkt. Bare at ingen tar den.  Og jeg ringer fem ganger i løpet av en time før jeg får svar; Nei, for all del, hold smittefaren hjemme, er dere gaaale, ikke ta med baby hit nå!

Det triste er at dette reflekterer resten av svangerskapets forløp når det gjelder helsetjenester. Når jeg ringer for å bestille time hos jordmor, f.eks, må jeg også ringe utallige ganger. Deretter får jeg kjeft fordi jeg ringer midt i fellesferien.  Jeg forklarer at jeg har vondt og vil ha noen råd. (Hvordan kan jeg finne på noe slikt da, midt i fellesferien?). Jeg ringer 20 juli og får en time 11 september. «Kan jeg får noen råd over telefonen da?» spør jeg. «Jeg har smerter og det gjør meg engstelig for babyen«.
«Nei,» svarer damen i resepsjonen. «Du må komme hit selv. Dessuten ringer du midt i fellesferien!».

Fordi det er så vanskelig å nå gjennom på telefonen om man har noe å gjøre på dagen som ikke går ut på å vente og ringe og vente og ringe, blir jeg superglad når jeg finner ut at legen min har en nettjeneste man kan booke timer gjennom. Endelig! Så jeg går dit for å bestille. Jeg krysser av på at jeg vil ha en morgentime, men at jeg er fleksibel på hvilken dag. Deretter må jeg trykke inn mobilnummeret. Så får jeg beskjed at denne tjenesten koster penger.  Deretter får jeg en tekstmelding om at jeg har fått en time klokken 14.30. Ikke helt hva jeg vil kalle morgen, men det koster sikkert penger å rette opp i det også, så jeg lar det være.

Mitt ønske til offentlige helsetjenester er ganske enkel:  TA TELEFONEN,FOR SVINGENDE! Og om det er umulig, så la folk bruke E-POST. Eller RING DEM TILBAKE om du ikke kan ta telefonen når de ringer.

Jeg skal egentlig bestille ny time til seksukerskontroll snart, men har en mistanke om at det er bedre for helsen min å la være.